Page:Marie de France - Poésies, éd. Roquefort, II, 1820.djvu/442

Le texte de cette page a été corrigé et est conforme au fac-similé.
430
POÉSIES

Matin freit-l’um messe chanter[1],
E cels dèsqu’ al’ autel mener
Pur estre jà communiez,
E bénescuz è seigniez ;
L’ewe bénéïte sur hels
Jetèrent li Clers è cels.470
Od procession è od chant,
Si custume esteit devant,
A la porte dreit mènereient
Si l’ovreïent è défermeient ;
Là sermunereit li Priurs,
Si li mustereit les dolurs
Ke dedenz cel liu trovereient,
E ke jameis ne revendreient,
S’il n’éussent ferme créanee
En Deu, è verreie espérance.480
E si dit k’al tens seinz Patriz
En i aveit-il des périz ;
Cil qui s’avéïent purposé
E enz estéïent affermé,
E ne volstrent pur lui partir,
Il lur irreit la porte ovrir ;
Cil fereient la croiz sur els
E entereient devant cels,

  1. Man. Matin freit l’ume, pour : au matin feroit-on.